Historie | Tidligere eiere | Sagn og fortellinger | Startsiden

akke gård ligger på tomten til Bakke Nonnekloster. Historien til området rundt oss går hele 850 år bakover i tid. Bakke Gård slik vi ser den i dag, ble bygd ca. 1770.

oe sikkert om hvem som har stiftet klosteret vet man ikke. Man har antydet at det var en konge. Det eneste man har til støtte for en slik antagelse, er at Lade Gård, som i sin tid ble reist av Harald Hårfagre, og tilhørte kongene, var en av det opprettede nonneklosters eiendommer. Bakke Nonnekloster er eldre enn Elgeseter som ble stiftet av erkebiskop Øystein, død 26.01.1158. Det omtales første gang rundt 1150 uten at man kan bestemme alderen nærmere.

år 1183 nevnes klosteret da Kong Sverre sjøsatte det største langskip noen hadde sett. Han overga det i "Den Hellige Marias Trøst og Verge" og kalte det Mariaskipet. I den anledning skjenket Kongen forskjellige kirkeklær til nonneklosteret på Bakke.

lle kloster i Norge var vigslet til en helgen, og Bakke nonnekloster var vigslet til St. Benedictus. Den siste abbedisse som bestyrte klosteret het Benedikta Jonsdotter, og døde i 1561.

påsken 1122 ble Håkon Håkonssønn berget i land ved Bakke. Han kom inn fjorden i en storstorm som tok seilet. Det lyktes likevel å få båten styrt inn ved elvemunningen ved Bakke, hvor den drev opp på stranda og ble reddet av folk som kom til.

ed Bakke Nonnekloster var det også bygget en kirke som var vigslet til Jomfru Maria. Den var åpen for vanlige folk som ønsket å gå til messe. Kirken ble visitert av erkebiskopen den 27. desember hvert år. Kirken var bygget av av stein, og sto der i over 400 år, frem til 1564 da svenskene tente på både klostert og kirken. Klosteret ble bygget opp igjen, men ikke kirken. Stein fra kirkebygget ble i 1606 benyttet til påbygg av Vår Frue Kirke.

istorien går videre ved reformasjonens innførelse i Danmark - Norge 30. oktober 1536. Dette ble bestemmende for kirkens nye ordning under det kongelige regime. Det ble her bestemt at det katolske bispedømme skulle avskaffes og dets goder inndras under tronen. Klosterfolket kunne forbli i klostrene hvis de ville.

lik tilfalt også Bakke Kloster kronen. Nonnene ble boende i klosteret og de som hadde forlegningen måtte sørege for mat og klær til dem. Dette var neppe noen lønnsom ordning for forvalteren. Jørgen Pedersen var den første som hadde Bakke til forlegning på livskontrakt. Han hadde store utgifter og skrev i et brev at "ingen kan få mer ut av eiendommen enn å fø og kle klosterfruene".

ed freden i Roskilde 16. februar 1658 var blant annet hele Tronhjems len avstått til Sverige. Men svenskekongen Carl X Gustav ville ha mer og erklærte samme år ny krig. For Trondheims vedkommende var følgene en hard beleiring av byen høsten 1658. Men den 11. desember hadde norske tropper befridd sin by. Imidlertid var Bakklandet og Bakke Gård blitt flammenes rov.

en dansk-norske kongen i denne tiden - Fredrik III, trengte mange penger. Krigene var et stort sluk, og adskillig med sløsing. En prinsesses utstyr kostet 336 000 riksdaler, og kongens vinkjeller for et år kostet det halve. Det ble derfor et stadig tilbakevendende problem å skaffe nok penger. Kongens eiendom måtte i stor grad selges, dels overlates som pant for lån. På denne måten ble også Bakke Gods 10. oktober 1660 overlatt til de to hollandske brødrene Marsellins for 29 032 riksdaler. De to brødrene hadde fra før store eiendomsinteresser i midt-norge, og de var bla. hovedinteressenter i Løkken Kobbergruver og eiere av Gidske gods på Sunnmøre.

lere utenlandske adelsmenn har gjennom årene eid Bakke Gård, men i 1683 fikk eiendommen for første gang en eier fra Trondheim, borgermester Anders Christoffersen Tønder. Han bygde nye hus på eiendommen og anla en stor hage på platået bak gården. Denne hagen ble kalt Bispehagen eller Bispehaugen som det den gang ble skrevet.

1699 kjøpte biskop Peder Krog eiendommen ved auksjon for 900 riksdaler. Det var han som fikk gjort at Bakklandet, som før lå under byen, i henhold til kongelig resolusjon av 6. desember 1708, skulle sogne til Lade. Denne ordningen ble mislikt. Biskop Krog fikk derfor oppført Bakke Kirke i 1714.

å denne tid inntraff "Lars With-brannen" i Trondheim. Brannen startet kl. 10 på kvelden. En tjenestepike hadde vært uforsiktig med varmen. Fordi brannmajoren lå dødrukken, tok det to timer før brannsprøyta kom, og da var det for sent. På 16 timer var ca. 500 hus lagt i aske. Domkirken brant også. Bakke Gård berget i denne omgang. 10 år senere - 14. november 1718, ble Bakke Gård flammenes rov. Dette var mens streifpatruljer fra general Armfeldts arme kretset omkring Trondheim. Etter generalkommandantens ordre ble Bakke Gård lagt i aske for ikke å gi angrepstroppene dekning.

ytt bygg ble reist i 1718. I 1766 tok kaptein Karl Henning Krog over gården. Han sto for byggingen av nytt hovedbygg. Gården var opprinnelig dobbelt så lang, men en del ble revet da gården ble delt i 1835. Kvartermester Johannes Finne og hans hustru eide gården fra 1787 til 1834, og det var deres døtre som delte gården. Det var Anne Margrete Bruun som fikk Bakke Gård, og Mette Margreth som var gift med kaptein Jørgen Coldevin Rosenvinge overtok den østlige delen. Den fikk navnet Rosenborg. Rosenborg ble solgt på auksjon i 1885. Av tømmeret oppførte man Innherredsveien nr. 5. Det nåværende utseende fikk gården i 1886.

akke Gård har aldri vært noen stor gård med hensyn til budskap. I 1723 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. I 1875 var besetningen 3 hester 1 okse 12 kyr og 3 ungnaut.

ør gikk strandkanten like ved Bakke Gård, men to jordras, det første i 1625 la igjen en mengde jord og leirmasse som elven førte med seg. Det første jordraset kom fra Duedalen nedenfor Kristiansten Festning, og det andre fra Dødens dal eller Høgskoledalen som det heter i dag. Etterhvert som massene stivnet til ble det fint å trekke opp fiskebåtene her, og det ble plass til både hus og industri.

ovedbygningen ble fredet i 1926. Den ble da restaurert. De gamle hvelvene i kjelleren er som mange av vinduene og låsene de gamle. Fra 1928 ble Bakke gård prestebolig i Bakklandet sogn. Når Trondheim kommune overtok gården i 1962 var det for at den skulle settes i stand, men ingenting ble gjort. I stedet ble den tilholdssted for byens kunstnere, malere og billedhoggere. Da byens kunstnere flyttet ut i 1991 bar gården preg av stor slitasje og fremskredent forfall. TGF kjøpte gården høsten 1994. Vi har etter denne tid jobbet med restaureringen både innvendig og utvendig og må vel si at vi begynner å se enden så langt.

n vandring i denne gårdens historie er en vandring i hele bydelens historie. Navn som Rosenborg, Nonnegata, Bakklandet, Bakke bru og Bispehaugen har alle sitt opphav her.